Tirsdag 3. november møtte lokalpolitikere fra hele Lofoten til politikerskole på meieriet på Leknes, og fra Flakstad møtte en stor gruppe. I år som siste to år var det forelesing med Fredrik Holth fra Holth & Winge, som heller ikke å år skuffet, og holdt en veldig god forelesning. Årets tema var besøksforvaltning, og lov og regelverk knyttet til dette.
Onsdag var kommunestyre, og blant sakene som var oppe var sak om utbygging i Korshavn den som skapte mest debatt og medieomtale i etterkant. Av øvrige saker kan nevnes to saker om kjøp av tomt i molo og en på næringsområdet, unge fiskere som ønsker å investere i Flakstad som hele kommunestyret var veldig glade for. Det var også sak om ny oppdatert vertskommuneavtale på NAV etter at Vågen har trukket seg ut er også sak, og ikke minst økonomirapport per 3. kvartal som viser et mindre forbruk i forhold til budsjett. De som ønsker å lese sakene finner dem her: Saksliste
Torsdag var det igjen klart for møte i AU i Lofotrådet. I møtet var det hovedsakelig diverse orienteringer, og fremtidig representasjon som ble gjort. Av saker ble det vedtatt høringssvar på regjerings rapport «Norge i hardt vær» i tillegg til at vi enstemmig støttet om oppropet om kommuneøkonomi som Vesterålsrådet har utarbeidet, og som ble overbragt til kommunalminister Bjørnar Skjæran 13. november. De som ønsker å lese protokoll fra møtet i AU finner den her: Protokoll AU
Senere torsdag hadde jeg og Ørjan Trovåg på vegne av administrasjon møte med Selma Gundersen fra Destination Lofoten. De er i gang med resertifisering av Lofoten som bærekraftig reisemål, og presenterte hvilke spørsmål som Flakstad kommune må melde tilbake svar og tilbakemeldinger på i denne forbindelse.
Fredag 6. november var det først eiermøte og deretter møte i representantskapet i Lofoten avfallsselskap (LAS), denne gangen i Svolvær. I eiermøtet presenterte daglig leder Gjermund Vian og hans stab status for selskapet, herunder økonomi, og status for investeringer og forventet utvikling i gebyrer slik situasjon er per nå. I møte i representantskapet ble noen av de samme saken som var oppe i eiermøter formelt vedtatt av det rette organet, f. eks godkjenning av gebyrer for 2027 før oversendelse til kommunen for endelig vedtak. Etter møtet i LAS reise jeg til Bodø hvor forrige helg ble brukt til å være med på fylkesårsmøte og nominasjonsmøte til fylkestingsvalget for Høyre.
Tirsdag 12. november var det klart for ekstraordinær generalforsamling i Lofotkraft, hvor det ble valgt inn nytt styre etter av KLP nå er kommet inn som aksjonær i morselskapet. Dette skjer etter at KLP har kjøpt aksjer hos Vestvågøy og Vågan i tillegg til kontantinnskudd og flytting av aksjer i Elmea til morselskapet. Etter at dette møtet som ble holdt på Teams var ferdig var det klart for møtet med Statens vegvesen (SVV) om status i oppgradering av Nappstraumtunnelen. Møtet ble holdt på mitt kontor på rådhuset på Ramberg, og ordfører i Moskenes Hanna Sverdrup og ordfører i Vestvågøy Jonny Finstad kom også fysisk til møtet. Fra SVV møtte sjef for tunneloppgradering i Nord-Norge Jøran Heimdal og prosjektleder Daniel Skjønsfjell. I møtet fikk vi oppdatering om status i arbeidet med oppgradering av Nappstraumstunnelen. Ifølge SVV er arbeidet i rute, og de vil snart starte arbeidet med sprøyting av betong på Flæsa siden av tunnelen, mens arbeidet med duk fortsetter. Det er også planlagt å legge noe asfalt i deler av tunnelen innen kort tid. I år som i fjor blir det også fri gjennomkjøring i jula. Vi fikk også informasjon om at når arbeidet med duk og sprøyting av betong i tunnelen er ferdig vil neste del være å frese ned rest av betong gulv, og legging av ny asfalt i hele tunnelen, som er beregnet til april/mai neste år. Vi har avtalt neste dialogmøte med SVV i starten av april når denne delen skal starte.

Onsdag reiste jeg til Oslo for diverse møter både denne uka, og mandag/tirsdag neste uke hvor vi ordførerne har møte med diverse partier på Stortinget om statsbudsjett og midler til prosjektene i nasjonal transportplan (NTP) i Lofoten. Disse møtene over helga var tema for møtet i arbeidsutvalget i Lofotrådet som ble holdt på teams torsdag morgen. Her gikk vi gjennom hvilke partier en skal møte når, og gikk gjennom hvem som holder presentasjon og sier hva i de ulike møtene. Senere torsdag var det klart for fremlegging av Kantar sitt klimabarometer for 2026. Lofotrådet og Lofoten de grønne øyene har for første gang vært en partner i dette barometret, og det fått inn egne spørsmål der som vi kan vurdere i tillegg til vår egen Lofotundersøkelse. Begge disse undersøkelsene ble gjennomført tidligere i 2026. På vegne av Lofotrådet/Lofoten de grønne øyene holdt jeg et innlegg på de åtte minuttene vi hadde fått tildelt. Innlegget kan du lese nedenfor:
I Lofoten lever vi tett på naturen
Lofoten – De grønne øyene og kommunene i Lofoten
Vi som bor i Lofoten, lever tett på naturen. Vi bor på øyer og er avhengige av ferger, hurtigbåter, fly og helikopter for å få hverdagen til å fungere. Vi kjenner havet, været og avstandene. Vi vet hvor sårbare lokalsamfunnene våre kan være, og hvor raskt vi kan bli isolert når været slår om.
Vi er også avhengige av naturen som grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping. Fiskeri, sjømat og reiseliv er sentrale næringer. Tørrfisk fra Lofoten har vært en av Norges viktigste eksportvarer gjennom århundrer. Den har en europeisk beskyttet geografisk betegnelse, på linje med produkter som parmaskinke og champagne.
For oss er derfor klima og natur ikke abstrakte temaer. Det handler om livsgrunnlaget vårt, arbeidsplassene våre og framtiden til lokalsamfunnene våre.
Samtidig står vi midt i store endringer. Vi må redusere klimagassutslippene våre. Vi må forberede oss på havnivåstigning, hyppigere stormflo, ras, større bølgepåvirkning og mer ekstrem nedbør. Vi må forstå både den akutte og den langsiktige klimarisikoen.
Spørsmålet er ikke om vi skal omstille oss, men hvordan vi skal gjøre det på en måte som tar vare på både naturen, næringslivet og menneskene som bor her.
Lofoten – De grønne øyene
Det var bakgrunnen for at vi for fem år siden etablerte det offentlig-private partnerskapet «Lofoten – De grønne øyene».
Vi ønsket å skape en felles grønn vekststrategi for regionen og samtidig være en nasjonal pilot for regional grønn omstilling.
Visjonen vår er tydelig:
Framtidas Lofoten skal være basert på fornybar energi. Næringslivet skal være livskraftig og bærekraftig. Lokalsamfunnene skal være attraktive steder å bo, arbeide og leve gode liv.
Vi ønsker at arbeidet vårt skal være en veiviser og et konkret bidrag til at Norge når sine klimaforpliktelser.
Men vi har også et viktig utgangspunkt: I Lofoten er naturen ikke bare noe vi betrakter eller besøker. Den er en del av identiteten vår, livsgrunnlaget vårt og framtiden til næringene våre.
Bekymring og framtidstro
For å forstå hvordan innbyggerne ser på denne utviklingen, har vi gjennomført både Lofotundersøkelsen og Kantar Klimabarometer.
Resultatene gir oss viktig kunnskap.
Naturen står svært sterkt i befolkningen. 70 prosent støtter et mål om at ny utbygging samlet sett ikke skal føre til tap av naturområder. 59 prosent mener at hensynet til natur og landskap bør veie tyngre enn næringsutvikling når vi gjør nye arealinngrep.
Seks av ti er bekymret for endringer i det biologiske mangfoldet i Lofoten. Og 63 prosent er bekymret for at klimaendringene kan føre til at skreien uteblir fra Lofoten og trekker lenger nord.
Dette betyr ikke at folk er imot utvikling eller næringsaktivitet. Det betyr snarere at mange ønsker en utvikling som skjer innenfor naturens tålegrenser.
Vi må slutte å se naturvern og næringsutvikling som motsetninger. Naturen er ikke bare noe vi skal beskytte mot utvikling. Den er selve forutsetningen for at vi skal kunne utvikle næringslivet og skape verdier også i framtiden.
Jeg kommer selv fra tørrfisknæringen, og der merker vi klimaendringene allerede.
Mange opplever høyere temperaturer, mer nedbør og mindre snø enn for 20–30 år siden. Tørkesesongene blir kortere og mer krevende, og risikoen for at fisken får redusert kvalitet, øker.
Henges fisken for tidlig, kan den fryse. Henges den for sent, kan den surne.
Undersøkelsene viser også at klimaendringene oppleves ulikt i de seks kommunene. På Røst mener 14 prosent at kommunen vil bli mer attraktiv som følge av klimaendringene, mens andelen i Vågan er 32 prosent. Jo tetter en bor på naturen, blir en skeptisk til klimaendringene slik jeg leser dataene. De eldste er også de som er mest skeptisk.
Det illustrerer at vi ikke kan møte klimautfordringene med én standardløsning. Geografi, næringsstruktur og lokale erfaringer påvirker hvordan vi vurderer både risiko og muligheter.
Tillit og praktisk gjennomføring
Grønn omstilling krever kapital, kompetanse og kapasitet. Men først og fremst krever den løsninger som fungerer i folks hverdag.
Vi trenger elektriske busser, ferger med lavere utslipp og mer bærekraftig luftfart.
Men vi må også lytte til hva innbyggerne faktisk forteller oss.
I de åpne svarene i Lofotundersøkelsen beskriver folk en kollektivtransport som ikke alltid fungerer. Bussen går ikke nødvendigvis når folk trenger den. Tilbudet reduseres i skoleferiene. Avstandene er store, og manglende forbindelser gjør bilen til en nødvendighet.
Da hjelper det lite å oppfordre folk til å reise kollektivt dersom alternativene ikke finnes.
Skal folk velge grønnere transport, må tilbudet være tilgjengelig, pålitelig og økonomisk overkommelig.
Når avstanden mellom politiske ambisjoner og praktiske løsninger blir for stor, svekkes tilliten.
Og tillit er helt avgjørende for å lykkes med grønn omstilling.
Skal vi øke tilliten til klimaarbeidet, må nasjonale ambisjoner følges opp med lokal gjennomføringsevne. Folk må se at politikken gir løsninger som fungerer der de bor.
Et godt eksempel er den statlige fergeforbindelsen mellom Bodø og Lofoten som går til Moskenes, Værøy og Røst. Staten har ønsket å satse på mer miljøvennlig fergetransport, og det bygges nye hydrogenferger. Lokalt har det vært skepsis til å være prøvekaniner for ny teknologi, men en stilt seg positive til prosjektet og ambisjonen om grønnere sjøtransport.
Utfordringen er at de nye fergene er større og stikker dypere i vannet enn dagens fartøy. Dermed oppstår det spørsmål om havneinfrastrukturen på blant annet Røst og Moskenes er tilpasset de nye fergene, og om dette kan få konsekvenser for regularitet og tilgjengelighet under krevende vær- og tidevannsforhold.
Dette illustrerer et viktig prinsipp: Grønn omstilling må planlegges som et sammenhengende system, ikke som enkeltstående teknologiprosjekter.
Når staten investerer i ny teknologi, må også havner, infrastruktur, beredskap og lokale forhold være ivaretatt. Det må være et mål at grønne investeringer gir bedre og mer framtidsrettede løsninger fra første dag, ikke skaper nye utfordringer for lokalsamfunnene som er avhengige av dem.
Hva trenger Lofoten for å lykkes?
Vi vil særlig løfte fram fire områder.
For det første: Vi trenger en naturpolitikk som setter kommunene i stand til å ta vare på naturverdiene.
Vi må forstå den samlede belastningen fra utbygging, infrastruktur og reiseliv. Naturen kjenner ingen kommunegrenser, og derfor må vi også planlegge på tvers av kommunegrensene.
Kommunene trenger bedre kunnskapsgrunnlag, kompetanse og verktøy for å gjøre gode arealvurderinger. Vi må vite hva vi risikerer å miste før vi bygger ned naturen.
For det andre: Vi trenger en transportpolitikk som også fungerer i distriktene.
Ferger, hurtigbåter, fly og busser må ses i sammenheng. Transporttilbudet må bygges rundt menneskenes faktiske behov og de geografiske forutsetningene vi lever med.
Grønn transport må være et reelt alternativ til privatbilen – ikke bare en ambisjon i en plan.
For det tredje: Vi trenger virkemidler som gjør det mulig for naturbaserte næringer å omstille seg.
Fiskeri, sjømat og reiseliv er grunnpilarer i verdiskapingen vår. Disse næringene må redusere utslippene og tilpasse seg klimaendringene, samtidig som vi ivaretar arbeidsplasser, lokal verdiskaping og konkurransekraft.
For det fjerde: Vi trenger en langt sterkere satsing på klimatilpasning.
Vi må forberede oss på konsekvensene av klimaendringene som allerede er i gang.
Små kommuner har ofte begrenset kapasitet til å gjennomføre omfattende risiko- og sårbarhetsanalyser, planlegge nødvendige tiltak og finansiere investeringer i infrastruktur og beredskap.
De trenger tilgang til kunnskap, fagkompetanse og finansiering. Klimatilpasning må bli en prioritert del av den nasjonale klimapolitikken, også økonomisk.
Avslutning
Vi ønsker ikke bare et grønnere Lofoten. Vi ønsker et livskraftig Lofoten – for dem som bor her i dag, og for generasjonene som kommer etter oss.
Det er ambisjonen bak Lofoten – De grønne øyene.
Fredag startet med et møte på teams der jeg, kommunalsjef for samfunn og utvikling Thomas Thomassen, samt Dag Walle og Ørjan Trovåg fra bygge- og planavdelingen møtte Egil Arne Myklebust og Olav Inge Alfheim fra Westside Story. De hadde bedt om et møte med kommunen i forbindelse med et ønske om at Flakstad kommune skal søke NVE om midler til ny oppdatert rasvurdering av nordre del av Skjelfjord hvor blant annet Westside Story har sitt bygg. Dette og øvrige bygg kom inn i rassone ved justering av rassonene i 2021. Nå er det ønske om å undersøke ras sonene som er satt, med egen undersøkelse fra selskap spesialisert på å utarbeide slik kartlegginger og rapporter. Resten av fredag ble brukt sammen med Laura Olsen og Ingrid Myklebust fra Lofotrådet i Oslo, hvor vi hadde møte med ulike aktører som prosjektgruppe for Lofotkonferansen har hatt ønske om å invitere som forelesere til neste års konferanse.
Uka starter med møter på Stortinget for min del, men ønsker alle i Flakstad og ellers en riktig god uke😊