Kommuneoverlegenes oppdatering etter påskeuken: mye smittesporing, hets og hat. Vis tillit og solidaritet!
Med Påsken 2020 kom den første klyngen med koronasmitte til Lofoten. Smitten har i denne fasen først og fremst spredt seg videre via sosial omgang, og ikke gjennom tilreisende turister eller påskegjester. Vi har ikke kunnet spore smitten ut av Lofoten, og er definisjonsmessig nå i fase 2 av epidemien med klyngedannelser hvor en gruppe mennesker har blitt smittet samtidig. Det reelle antallet smittede er nok mye større enn det registrerte, fordi infeksjonen gir lite symptomer hos de aller fleste, og fordi testkriteriene har vært snevre.
Vi har, med karantenereglene, hatt tid til å forberede oss litt bedre på det som venter oss de kommende ukene, og unngått importsmitte, likevel er det nok mange som kjenner på at det har kommet mye nærmere nå, og som tenker mye på hvordan vi skal kunne åpne samfunnet gradvis i neste uke parallelt med at vi prøver å få kontroll over den smitten som nå er påvist.
Det er mulig å kontrollere, eller i det minste få oversikt over smittespredningen lokalt og begrense smitte videre. Det krever at vi samarbeider; at alle gjør sin del av dugnaden med å holde avstand til andre, helst 2 meter, ikke møtes flere enn 5 ute eller inne, opprettholder gode rutiner for håndvask, hoste -og nysehygiene; at de som kan jobbe hjemmefra gjør det; at de som får beskjed om å holde karantene 14 dager faktisk overholder dette og gi beskjed dersom de får infeksjonssymptomer, og at de som blir syke holder seg isolert fra alle andre inntil de blir enige med fastlegen sin om opphør av isolasjon, samt at vi får informasjon om alle nærkontakter, slik at vi får gitt beskjed videre om karanteneregler for dem. Vi lever i et samfunn bygget på tillit, og trenger nå tiltro til at alle tar et individuelt ansvar for å overholde de forskriftsfestede påleggene i henhold til smittevernloven, og følger rådene som ellers er gitt fra sentrale og lokale myndigheter.
Dessverre er det mange som opplever ufine meldinger og hets i sosiale medier, til og med direkte hatmeldinger. Sosiale medier er en gave og en pest. Vi kan nå hverandre med støtteerklæringer og vise solidaritet, samtidig skyter vi avgårde eder og galle som rammer hardt -og i de fleste tilfeller helt ufortjent, uten at vi tenker oss om.
«Et ord er en pil som farer av sted med ustanselig il; Du vet ei hvorfra, og du vet ei hvorhen. Den såre kan fiende, den såre kan venn. Et ord er en gnist som titt tenner en brann der slukkes ei kan.
En løssluppen munn sår mangfold ugress i redebon grunn. De syndige eder, den urene snakk, som giftige hvepser omkring seg de stakk; de satte sin brodd i det reneste blod, så giftmerket stod.»
Dette skrev Hans Jørgen Darre allerede i 1870, lenge før det fantes mobiltelefoner og internett. Det er dessverre ikke mindre gyldig i dag.
Vi bør gå i oss selv, beherske ordbruken og tenke oss grundig om en gang til, før vi øser ut det første følelsesinnfallet vi får i kommentarfeltet til avisene og på facebook. Vi bør være gode rollemodeller for barna våre og ungdommene i samfunnet, og fortelle dem at dette viruset smitter så lett og er så ulikt fra person til person, at det ikke er rart om man tror man er frisk, og likevel har denne sykdommen. Det er derfor vi er der vi er i dag. Om noen har vært ubetenksomme i forhold til sosial kontakt tilbake i tid, blir det ikke bedre av at vi dveler mer ved det nå; det som allerede har skjedd får vi uansett ikke gjort noe med.
Det er derimot veldig viktig at vi retter blikket mot det vi nå skal gjøre, og er enda mer bevisste på å holde avstand, holde hendene rene, holde oss unna folkemengder, holde god hoste- og nysehygiene og holde kontakt med folk på annen måte enn det vi vanligvis gjør.
Fatt mot; vi skal nok stå av denne blesten sammen. Vi har fortsatt bare såvidt begynt, og enn så lenge går dette veldig bra.
-Kommuneoverlegene i Lofoten