Hvorfor velfersteknologi

Målet er at teknologien skal bidra med å understøtte og forsterke brukers trygghet, sikkerhet, sosiale deltakelse, fysiske aktivitet, daglige gjøremål, mobilitet og livskvalitet, den skal også hjelpe de ansatte i deres hverdag. Det er ikke ment at teknologien skal erstatte vår tid med brukerne, den er heller der for å gi oss mere tid med brukerne og kunne bruke tiden mer brukerrettet.

Velferdsteknologi kan effektivisere helsetjenesten slik at det kan ytes mer helsehjelp innenfor de samme økonomiske rammene som tidligere. Det man har sett over flere år i eldreomsorgen er at man må hjelpe flere med færre hender. Dette har medført at det er kommet mange hjelpemidler i eldreomsorgen (og omsorgen generelt).  Gruppen eldre blir større og gruppen yngre blir færre, som medfører at man må tenke nytt og annerledes innen omsorgen, og tørre å prøve nye alternativer. Teknologien skal gjøre at kommunen blir bedre i stand til å møte morgendagens helse- og omsorgsutfordringer og fokuset bør være på å omsette de kvatitative gevinstene inn i en omstilling og øke omsorgskapasiteten med varme hender og smart teknologi.

Ved Solhøgda bo- og behandlingssenter har vi over flere 10 år nå brukt hjelpemidler i eldreomsorgen, man har aldri tenkt på det som velferdsteknologi, men ut fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg er dette velferdsteknologi. (side 101-105). Eksempler på dette er krykker, rullestoler og rullatorer. Vi har i dette dokumentet valgt å bruk deres tabell på velferdsprodukter, noen av produktene vi bruker er ikke med der, for de er for nye av dato til å ha kommet med.

Vi har brukt velferdsteknologi over mange år, men det er de siste 5 årene vår bruk av velferdsteknologi har eksplodert. Når vi nå har nye brukere, med nye utfordringer, er det blitt en nytenkning blant personalet i forhold til om det er noe velferdsteknologi som kan hjelpe oss og brukeren.

Man bør heller stille spørmålet: Hvorfor skal brukeren IKKE tildelses velferdsteknologi i sin hverdag ved sykehjemmet?

Hva er velferdsteknologi?

Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til å understøtte og forsterke brukers trygghet, sikkerhet, sosiale deltakelse, fysiske aktivitet, daglige gjøremål, mobilitet og livskvalitet.

Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Teknologien skal ikke erstatte menneskelig omsorg, men være et hjelpemiddel i daglig pleie.

Velferdsteknologiske løsninger kan deles i fire hovedkategorier:

1. Trygghets og sikkerhetsteknologi
2. kompensasjons og velværeteknologi
3. Teknologi for sosial kontakt
4. Teknologi for behandling og pleie

Implementering

En forutsetning for å lykkes med implementering av velferdsteknologi er endring i tankesett om hva kommunale helse og omsorgstjenester er og skal være.

Ved Solhøgda bo- og behandlingssenter har vi et ønske om å ta i bruk teknologi i pleien og vi har vært så heldige at vi har fått satset på velferdsteknologi. Vi forsøker hele tiden ut nye ting og med god effekt. Vi synes det er spennende med nye hjelpemetoder og nye teknologiske løsninger og vi tror at framtidens pleie ligger i bruk av dette. Til nå har vi vært heldig med det vi har forsøkt, det har fungert meget godt hos oss, men vi vet hver gang vi starter med noe nytt at det kan være at denne ikke vil fungere gunstig hos oss.

Implementering av velferdsteknologi handler mye om kulturendring. Når man har et åpent forhold til endringer, blir det lettere og lettere å innføre nye ting og å prøve ut nye ting. Vi er så heldige å ha ansatte som ønsker endringer, de har et ønske om å forsøke ut nye løsninger og endre arbeidshverdagen sin. Noen ganger må man finne ut sin løsning på de nye hjelpemidlene, det er ikke bestandig de virker på den måten det er forespeilet, men når man har forsøkt ulike tilnærminger av det så har det virket for oss som det hjelpemidlet vi ønsket.

En stor del sensorteknologien med varsler regnes som inngripende teknologi og det må derfor foreligge i lov for å bruke dette, pga at en stor del av brukerne for digitalt tilsynn ikke er samtykkekompetent.

Fremtidens utfordringer

Det meste av velferdsteknologi brukes av hjemmeboende, man tenker sjeldent på det som en stor del av sykehjemmets drift. Her er det viktig at man endrer tenkningen og satser mere på det i sykehjem. Tommelfingerregelen er at 80% av de over 80 år utvikler demens. Man lever lengre og det blir flere eldre i kommunen, det vil si at fra tidligere der de fleste som kom inn på sykehjemmet kom inn grunnet slag etc. og var tunge pleietrengende, har det over årene blitt en dreining til nesten bare demente med store kognitive svikter.

Denne gruppen som kommer inn vil ha et annet behov i sin pleie, noe som krever flere ansatte pr bruker og flere av de «hendene» vi ikke har. Så vi må til enhver tid identifisere vårt eget potensial til å levere bedre og mer effektive tjenester. Her vil velferdsteknolog være til stor hjelp. Det er kommet mange produkter og løsninger innen velfersteknologi, men med årene vil det komme mye mer. Man må være villig til å prøve det ut, satse på det og innimellom satse feil. Det er slik ny teknologi blir bedre. Noen ganger kan det koste litt, en oppstarts sum, men man VIL få gevinst i det lange løp.

Vi har allerede et par nye spennende prosjekter som vi skal prøve ut, dette er ting i forhold til aktivisering og bevegelse på våre brukere.

Ulike typer velferdsteknologi vi har i bruk:

Trygghets og sikkerhetsteknologi:

Alarmsystemer:

• Bevegelsesdetektor registrer endringer innen det området vi ønsker, om det er bevegelse der så går alarmen og vi får kommet fort til.
• Trygghetsalarm, brukeren har alarmen på seg, enten ved å bruke et armbånd eller i et anheng om halsen. Vi blir varslet hvem det er som ringer på, og hvor de er.
• Brannalarm koblet til alle mobilene som vi bruker i pleien.
• Alarm der man kan snakke toveis med bruker. Av og til står man opptatt i noe, da kan man si fra til bruker at man kommer om x antall tid.
• Til vårt alarmsystem kan man koble GPS, falldetektorer, epilepsimatter, kamera etc, her er det nesten bare fantasien som er begrensingen.
• Døralarmer på ytterdørene, som varsler om noen går inn eller ut.

Kompresjons- og velværeteknologi:

Tekniske hjelpemidler:

• Forflytningshjelpemidler:

Mobile personløftere og stå heiser, brukes ved forflytting av bruker, dette gjør at man sparer pleierne for tunge løft og mange ganger føler brukeren seg tryggere i dem. De har kanskje tidligere hatt store fallfarer og ikke klart å gå strekninger.

• Hjelpemidler som kompenserer for fysiske handikap eller manglende fysiske styrke:

• krykker, rullestoler, rullatorer, løfte hvilestoler.
• Her har vi også elektriske rullatorer med heve senk funksjon, som hjelper bruker å reise seg fra seng og stol, samt å sette seg ned.
• Rullesenger som snur pasienten. Dette gir brukeren en bedre trygghetsfølelse under snuoperasjonen i seng, samtidig som pleierne slipper tunge løft. Man kan også «heise» brukeren opp og ned i sengen med den.

• Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller redusert kroppsfunksjon, hørselshjelpemidler:

Teleslynge på stuen. Her kobler f.eks presten seg opp når hun har andakt på sykehjemmet, dette gjør at alle hører det.

Omgivelseskontroll

• klimakontroll. Lys og varme, vi har fått på deler av huset solskjerming og styres vi fjernkontroller.

Teknologisk assistanse i bolig

• toaletthjelpemidler. Toalett forhøyer. Toalett med heve og senke funksjon, spyl og tørkefunksjon. Dette er på rommet der det skal være korttidspasienter og er med tanke på å få sjekket ut om det er noe som kan hjelpe dem i hjemmet når de skal hjem.
• Elektriske dørlåser: Dørene åpner seg for brukeren når den tar i sin dør, går vedkommende til andre rom er døren låst. Alle dører åpner seg for ansatte.
• Robotteknologi: robotgressklippere og desinfeksjonsrobot

Teknologi for sosial kontakt:

• videokommunikasjon via nettbrett, gir brukerne mulighet til å ha sosial kontakt, selv om pårørende bor langt unna.

Teknologi for behandling og pleie

• Digihelse tror vi kommer under her. Dette er noe pårørende kan ta kontakt med oss og spørre oss om diverse, samt se at brukeren får den hjelp den skal via journalsystemet vi bruker. Der vil informasjonen bli lagret på brukeren og alle spørsmål besvart via systemet og dokumentert der.
• Kjernejournal Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som inneholder viktige opplysninger om helsen din. Både du som innbygger og helsepersonell har tilgang til informasjonen i denne tjenesten. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysningene i din kjernejournal.

I tillegg har vi en del teknologi vi bruker i forbindelse med pleien, som jeg ikke vet hva den kommer innunder.

Nettbrett: Vi har nettbrett til daglig dokumentasjon på brukeren, her inne har man tilgang til pleieplan, hvor alle opplysninger om bruker og hva de trenger hjelp til ligger. Her har man også tilgang til viktige paramenter og kan få opp tabeller over hvordan endringene er over tid (eks blodtrykk, vekt etc)

Mobiler: Vi har mobiler der alarmene går til, her svarer vi alarmene og «logger» oss inn og ut av rommene, etter hvert kommer dette også direkte inn på pasientjournalsystemet. Vi kan se hvor de andre er som er på jobb den dagen og hvem. Vi kan tilkalle hjelp av en pleier til og da går alarmen på alle andre sine mobiler. Dette gjør at vi lettere får hjelp og at vi lettere kan finne personen vi samarbeider med den dagen.

Stor undervisningsskjerm/Tv: Vi har en stor undervisnings tv med touch system, med denne håper vi å få til litt kinofølelse for brukerne her også.

TV på alle rom: dette er velvære for brukeren. Mange ønsker å se på sine ting i fred og ro og ikke på storstuen med mye støy og uro omkring seg. Nå kan de se sitt program på rommet.

Gevinst:

De største helseøkonomiske effektene viser at bruker får økt selvfølelse, trygghet og bedre livskvalitet. Økonomiske gevinster viser til mindre belastninger på helsevesenet, færre besøk på sykehusene og legevakt og redusert behov for medisiner.

Gevinsten deles i 3 kategorier

• Økt kvalitet
• Spart tid
• Ungåtte kostnader

Selv om teknologien fører til spart tid, kan ikke årsverk taes ut fordi de er fordelt utover ulike fagressurser og på tvers av tjenesten. Det vil si at det ikke er et beløp man kan hente ut av bedriften, men er beløp man slipper å bruke ved seinere anledninger. Her har vi digitale tilsynn som i hovedsak er sensorteknologi (sengesensor, døralarmer, falldetektor osv) som gir passiv varsling ved uønskede hendelser. Det kan også kombineres med ulike kameratilsyn med bildeoverføring. Her kan vi logge oss inn for å sjekke at alt er i orden, dette for å gi økt trygghet og minst mulig forstyrrelser for brukeren og det reduserer behover for antall  fysiske tilsyn. Et eksempel på dette er nye alarmsystem, der man kan få inn mange ulike komponenter på (bevegelsessensorer, fallsensorer, døralarmer, epilepsi matter, GPS, kameraer, etc), alt det er sensorer du kan koble til og fra, som varsler deg hvor brukeren er når den ringer på, om brukeren går ut, osv.  Om man har en urolig bruker, der man tidligere har leid inn ekstra for å være 1-1 med brukeren, noe som igjen kan gjøre brukeren mere urolig da brukerne ikke vil skjønne hvorfor den blir «overvåker». Som eksempel kan et kamera på rommet med bevegelsessensorer, erstatte en ekstra innleid person. Da vil alarmen si fra om brukeren går utenfor et gitt område (og brukeren får et privatliv) samtidig som man kan ta digitale tilsyn og se at brukerne har det bra som medfører at bruker får mindre forstyrrelser og bedre søvnkvalitet. Mange ganger når man åpner døren på natten, så skaper man uro for noen bruker og dermed ødelegger deres natte søvn. I tillegg blir all bruk av alarmsystemet (som kamera) automatisk loggført i journalen til bruker.

Et annet eksempel er hoftebrudd, ved å komme tidlig til en urolig  pasient så kan man forhindre fall, som igjen kan forhindre hoftebrudd. Slike brudd koster enorme summer hvert år i hele helse Norge.

Ved bruk av GPS har studier vist at det blir mindre bruk av tvang. Personalet behøver ikke å avlede persoer med kognetiv svikt i å gå ut og det har medført at bruker blir roliger og det oppstår færre konflikter. Og man ungår leteaksjoner. (Vi har muligheten til å bruke GPS på våre alarmer, men har pr dags dato ingen i bruk).

Kilde:

Helsedirektoratet (2019). Om Nasjonalt velferdsteknologiprogram [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 06. august 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/velferdsteknologi

Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger

https://www.regjeringen.no/contentassets/5fd24706b4474177bec0938582e3964a/no/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg