EN GLEDENS DAG
Maidagene i 1945 ble feiret over hele landet i stor glede og med en enorm lettelse over at 5 års okkupasjon var over. Norge var igjen blitt et fritt og demokratisk land.

Sammen med lettelsen og gleden stod det utfordringer. Store deler av Finnmark og Nord-Troms var brent, og befolkningen tvangsevakuert. Hundretusenvis av tyske soldater stod fortsatt i landet. Disse skulle avvæpnes og rettsstaten skulle gjeninnføres. Dette var spente dager hvor man også skulle hindre overgrep mot de beseirede. 

KAMPEN MOT ONDSKAPEN
Vår gjenvunnet frihet hadde ikke kommet av seg selv, den hadde kommet som følge av en kollektiv vilje og evne til å stå opp mot tyranniet, gjennom aktiv og passiv motstand. 

Storbritannia ledet an i kampen gjennom å motstå okkupasjon og nazistenes erobringer. Snart etablerte flere land etter hvert også egne frie styrker i Storbritannia for å fortsette kampen for å frigjøre sitt okkuperte hjemland. Så også Norge.

Når USA kom for fullt inn i krigen med sin gigantiske industri, soldater og materiell i kampen om Europa var det egentlig bare et spørsmål om tid, før Nazi-Tyskland sin brutale herredømme ville komme til en slutt. 

Norges viktigste bidrag i kampen for et fritt og demokratisk Europa var vår store sivile handelsflåte, som bidro til at materiell og utstyr kunne sendes fra USA og over Atlanteren til de allierte i Europa. Den Norske handelsflåten ble av Churchill verdsatt til å tilsvare en million soldater på slagmarken.

Mange norske soldater og motstandsfolk gjorde store og viktige bidrag for de alliertes operasjoner og kamper i Europa og hjemme i Norge.

DET STØRSTE OFFER
Totalt gav over 10.000 norske statsborgere det største offer under andre verdenskrig – sitt eget liv – for at Norge igjen skulle kunne bli et fritt, selvstendig og demokratisk land. I tillegg kommer alle de som ble fysisk og psykisk skadet. 

Alle disse offer ble gitt som følge rene krigshandlinger, og av okkupantens brutalitet og rene kriminelle handlinger mot sivile, motstandsfolk, politiske fanger, jøder og romfolk..

Det er disse offer og disse sin vilje til innsats vi aldri må glemme. 

Norge er, til tross for dyrtid og mange utfordringer, et av de mest privilegerte landene i verden å leve i. Det må vi aldri ta som en selvfølge: Vi må være beredt til å forsvare og gi de nødvendig offer for å bevare vår levemåte, våre verdier og vårt folkevalgte demokrati – skulle det bli nødvendig.

EN UROLIG VERDEN
Imellomtiden har verden falt tilbake til gamle synder. Det synes som at demokratiet er på tilbakegang, ny-fascismen blomstrer og autoritære ledere får makt og bruker den for å spre forvridde forestillinger om en annen virkelighet.

Det pågår flere inhumane kriger flere steder i verden, som på Gaza og i Sudan. Nærmest oss er krigen i Ukraina. Dette er den største krigen Europa har sett siden andre verdenskrig, som nå er inne i sitt tredje år uten en endelig slutt i siktet. 

Dette er også en krig om ideologier – mellom folkevalgt demokrati og autoritære styreformer, mellom folkets rett til å styre sitt eget land og eneveldige diktatorer sitt ønske om å tvinge folket inn i sitt forskrudde verdisyn. 

Ukraina er et ungt gryende demokrati som kjemper for sin rett til å la folket velge sin vei inn i framtiden, og som nå kjemper med sin eksistens som innsats for å forsvare denne retten. Det er derfor alle demokratiers plikt å bistå Ukraina i denne kampen, for å sikre at folket i Ukraina får muligheten til å velge sin vei, gjennom frihet og demokrati.

VETERANER
Frigjøringsdagen er også Veterandagen, hvor vi skal hedre alle soldater som har stått på vakt og tjenestegjort for Norge, både under andre verdenskrig og i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Siden Tysklandbrigaden ble satt opp i 1947, fram til dagens pågående operasjoner har nordmenn tjenestegjort militært mange plasser rundt omkring i verden.

Vi må heller ikke glemme det offer veteranenes familier har måtte gjøre. De nærmeste har også rett til anerkjennelse. Det er de nærmeste som sitter med det å måtte leve med den risiko som alltid er til stede for at noen nære blir skadet i tjeneste, og ikke minst de som måtte oppleve utfordringer med å gå tilbake til et sivilt liv igjen, etter endt tjeneste.

Uavhengig av politisk perspektiv er det viktig å gi anerkjennelse for den innsats den enkelte soldat har gjort. Soldater i internasjonale operasjoner sin vilje til innsats og offer har alltid vært på vegne av Norge som nasjon. Alle våre veteraner skal derfor hedres for den jobben som de gjør, har gjort og kommer til å gjøre i mange konfliktområder rundt omkring i verden.

MARKERING AV 8.MAI 2024
Ordførere vil sammen med Heimevernet, Veteranforeningene og Ungdommen i Lofoten gjennomføre minnemarkeringer og medaljeutdelinger:

• Kransenedlegging - Minnebauta Moskenes kirke, kl.09:30

• Kransenedlegging - Minnebauta Flakstad kirke, kl.11:30

• Kransenedlegging - Minnebauta Buksnes kirke, kl.14:30

• Medaljetildeling/Minnesamling – Vestvågøy rådhus, kl.15:15

• Kransenedlegging - Minnebauta Svolvær kirke, kl.18:30

• Medaljetildeling/Minnesamling – Svolvær rådhus, kl.1930

Jeg oppfordrer alle til å vise sin respekt og anerkjennelse til våre tidligere og nåværende veteraner og deres innsats fra andre verdenskrig og fram til i dag, ved å delta på disse minnemarkeringene. 

Vi ønsker å se våre veteraner, pårørende og forsvarsvenner sammen med oss når vi markerer denne dagen. Alle er velkomne.

TAKK
Stor takk til alle veteraner som har stått på vakt for Norge i inn og utland i over 80 år, og de som har representert Norge i internasjonale operasjoner, på godt og vondt: Dette er deres dag.

Takk for innsatsen og ditt bidrag for demokrati, fred og frihet!

Gratulerer med dagen!

Lofoten Heimevernsområde 16201
Bjørn Ragnar Larsen
Områdesjef/Kaptein