Felles ønske om utmarksgjerde på Ramberg - Flakstad kommune

Viktig melding

Felles ønske om utmarksgjerde på Ramberg

Det har lenge vært mangel på utmarksgjerde på Ramberg, og de lokale sauebøndene har ikke kunnet ha beitedyr her. Dermed vokser kulturlandskapet igjen og gode beiter ligger ubrukt. Flakstad kommune og Vestbygda beitelag inviterte derfor aktuelle grunneiere til møte på rådhuset torsdag 18.7. for å diskutere ei mulig løsning.

Sauebøndene har henvendt seg til kommunen for å få avklart hvem som eventuelt har gjerdeplikt mot utmarksbeite på Ramberg. Det har tidligere vært gjerde her, men det er lenge siden det ble vedlikeholdt. Bøndene ønsker å ha sau i fjellsida ovenfor Ramberg, men vil ha opp gjerde for å unngå konflikt med huseierne.
På møtet deltok de lokale sauebøndene på begge sider av Ramberg, og en del lokale grunneiere. Nærings- og utviklingssjef Kurt Atle Hansen ledet møtet, og orienterte om regelverk, tilskuddsmuligheter og praktiske løsninger. Konklusjonen i møtet ble at alle ønsker å få opp et utmarksgjerde, og at det inngås avtale med beitelaget om dette. Det ble valgt ei gruppe som skal gå i terrenget og utpeke en trase for et felles utmarksgjerde. Fra beitelaget deltar Gro-Anita Nilsen og Egil Arne Myklebust, og fra grunneierne deltar Kristian Lennertsen og Eivind Bjørndal. Kommunen er behjelpelig med bl.a. utforming av en avtale  med beitelaget som alle grunneierne langs gjerdet kan signere.

Gjerdehold er et komplisert tema, og lovverket er ikke enkelt og entydig å forstå. Tradisjonelt ligger det gjerdeplikt på alle grunneiendommer, men noen tomter kan være solgt fra hovedbruket uten gjerdeplikt. I praksis er det ofte inngått avtale mellom sauebøndenes som er organisert i beitelag og grunneierne som grenser mot utmarka.

Gjerdelova (Lov om grannegjerder)

… For at det skal foreligge gjerdeplikt ved oppsett av et nytt gjerde, må to betingelser være oppfylt. For det første må gjerdet være til nytte for begge grunneierne. Da kan man kreve gjerdehold av sin nabo. For det andre må det være klart at summen av nytten for begge eiendommene overstiger kostnadene. I motsatt fall eksisterer det ingen plikt til å delta i gjerdeholdet.

 

Gjerdeplikt til areal?

… En gjerdeplikt kan være avtalt i selve eiendomstransaksjonen, ved at vilkårene er tatt inn i skylddeling, kjøpskontrakt eller skjøte. Plikten er da tolket som en del av salgssummen, og kan dermed ikke endres eller falle bort hvis ikke eieren av utskillingseiendommen aksepterer det.